Tankene går kun mot et sted i det jeg tar opp snusboksen jeg vet er tom, åpner topplokket og fisker fram noen andres brukte snus: dette er et nytt bunnpunkt. Og mens jeg baker og fløffer opp snusen og fortsatt kjenner spyttet fra dens tidligere eier tenker jeg på snusen sitt liv. Tenk, denne snusen begynte sitt liv som én av 24, pent plassert i en boks med sine brødre og søstre. Så kom øyeblikket der den ble utvalgt for å dempe øyeblikkets nikotinsug. Den ble plukket ut av munnen igjen, våt og udelikat, for så å bli parkert i topplokket av snusboksen igjen. Og der lå den – etter tre, fire, ja kanskje til og med syv dager – i en tilstand av sakte, våt fermentering. Helt til når jeg plukker den opp og stapper den i munnen på nytt. I grunn litt fint. I grunn litt ekkelt? – En slags morbid versjon av gjenbruk og bærekraft. Et sted mellom en ny iPhone og en gjenbrukt kondom ligger den brukte snusen jeg nå stapper opp i kjeften.
Da slo tanken meg. Som når Alexander Fleming oppdaget penicillin med et uhell (Skålevåg, 2024).- Kanskje har jeg potensialet til å motbevise min far og bli en viktig mann likevel. Riktig nok en gjenbrukskåt hipster-lignende mann som syr klær av gamle servietter – men også en viktig mann, som finner verdi i det verdiløse.Kanskje akkurat denne gjenbrukte snusen åpner mitt tredje øye for hvorfor man skal kompostere alt i bokashi, eller hvordan kaffegrut kan brukes som såpe. Kanskje jeg til og med blir en forkjemper for at bruskorken skal henge fast i brusflasken.
Kan det være mulig at løsningen for å hanskes med menneskehetens overforbruk og energikrise ligger rett foran øynene på oss; I akkurat denne våte, udelikate brukte snusen? Kanskje dette ikke er et bunnpunkt allikevel? Det er kun når man ligger på gulvet man kan finne svigemors forsvunnede diamantring. Kanskje jeg, litt som Neil Armstrong eller Jacques Custeau før meg, har funnet svar der få menn før meg har våget å gå. I mitt tilfelle ikke på et fremed himmellegeme eller på havets dyp, men i topplokket på en annen manns snusboks. Ta den, far. Det blir mann av meg og.
