I 2017 slapp Solguden & Mannen den sagnomsuste sangen “Playboy 2017”. En sang som var med på et paradigmeskifte innen russemusikken. Teksten i sangen førte til store reaksjoner i media, og russemusikkens kjente sjokkfaktor gjorde nettopp dette: sjokkerte.
“Er du tretten er du med” og “Er du skvetten, legg deg ned og ikke skrik” var for mye for den generelle befolkningen, og de ble møtt med et hav av kritikk. Personlig syntes jeg sangen var ganske fet, og flere av kompisene mine som da gikk i tiende klasse kjøpte Playboy merch i sangens høytid. Russemusikken har nå et ballegrep på den norske musikkindustrien, artister som Ballinciaga, Beathoven og Golfklubb dominerer topplistene, men har sjangeren mistet sin essens? Hvorfor skal ikke russemusikerne få lov til å skrive om voldtekt av mindreårige, uansvarlig dopbruk og misbruk av makt når det er nettopp det russegutta holder på med?
Elvis stjal rocken fra afrikansk diaspora i lavinntektsgrupper, og nå har makteliten fra Bærum stjålet russemusikken fra arbeiderklassefolk som Lættis Weed, DJ Loppetiss, og Crazy Maxi Duggie Nugget (dette er ekte navn). På listen “Topp 50 i Norge” på Spotify er 9 av 50 sanger av russeartister. For å vise hva som har skjedd med lyrikken velger jeg å dra frem bridgen fra den største av dem: “Sees igjen” av Golfklubb.
“Når vi går på byen er vi alltid sammen
Ja, du ringer meg om ti
Vet du savner de gamle dagene
Kommer hjem sent men jeg vet du vil
Men det er bare sånn det er”
What. The. Fuck. Her er det ingen referanser til seksuelt misbruk, ingen referanser til mindreåriges appell, ingen forbanna referanse til narkotiske rusmidler. Dette er jo ASS.
Til sammenligning, er dette 4 sitater fra den ikoniske russesangen Duracell 2019 laget av DJ Pøssycat:
«Voldtekt er bra, ja det gjør meg så glad».
«Heroin er verdens beste medisin».
«Ingen er så stygg som du, du burde revurdere livet ditt og hoppe fra ei bru».
«Jeg steiner deg om du er grell»
Dette, derimot, er ekte og hjertefølt. Hva er Picasso uten en pensel, Moby uten en Dick, eller en russemusiker uten overgrep?
Wallah (på Toranen). Jeg blir så lei av dette dritet! Jeg er direkte bekymret for at den noble kunsten med russemusikk skal forsvinne, slik som at den norske klammakulturen henger i en tynn tråd nå som alle skal teste seg. Det finnes nok noen poeng som kan kjempe for denne nyoppfunnede sensuren, men betacuckene som kommer med de tapte nettopp et valg i USA så fuck de. Vi kan ikke sette begrensinger på fremtidens Hemningway og McCartney til fordel for svakhet.
Det finnes heldigvis noen artister som holder det ekte. Artisten Unzkap har en sang som heter “Bent Høie er Nazist” og en annen som heter “HIV og AIDS”. Det som en gang var normen er nå på frinsjene av samfunnet. Akkurat som i mafiatiden slipper de som holder det mest ekte, unna the powers that be.
Vi kan ikke stoppe endring, og til tross for oss nostalgikeres beste innsats endrer samfunnet seg raskere enn man klarer å holde tritt med. Det er trist, men det er sant. I dagens og morgendagens politiske klima er det nok ikke lenger plass til sanger som Playboy eller Duracell. Likevel er det håp. Kanskje vi kan introdusere sangtekster med mer spicy innhold i jazzen, ellers må vi kanskje finne opp hjulet på nytt igjen.
Det viktigste er iallfall at vi ikke gir oss, for når kulturen dør, dør samfunnet.
